Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182 Victor Hugo
sier at jeg skal bli løslatt, for den lilles skyld, for om
jeg skulde sitte seks måneder i fengsel, vilde det hindre
mig i å forsørge barnet mitt. Men gjør det ikke igjen,
din tøs! Å, jeg skal nok ikke gjøre det mere, hr. Javert!
hvad De så enn gjør med mig, skal jeg ikke røre mig.
Men idag skrek jeg, skjønner De, fordi det gjorde så
vondt, jeg hadde slett ikke ventet sne fra den herren,
og dessuten er jeg, som jeg har sagt, ikke ganske frisk,
jeg hoster, det er som hadde jeg en brennende kule i
brystet; lægen sier: «vær var om Dem.» Se her, føl, gi
mig hånden, ikke vær redd, her er det.»
Hun gråt ikke lenger, stemmen var kjælen, hun la
Javerts store grove hand på sitt hvite, fine bryst, og
smilte mot ham.
Plutselig gav hun sig til å rette på den uordenen klærne
hennes var kommet i, glattet foldene på kjolen, som
næsten hadde glidd op til knærne da hun krabbet bort*
over gulvet. Så gikk hun bort til doren, nikket vennlig
til soldatene og sa: «Gutter, inspektøren har sagt at jeg
skal slippe fri. Nå går jeg.» Hun la hånden på låsen.
Ett skritt til, og hun vilde være ute på gaten.
Javert hadde til da stått urørlig, med blikket mot jor*
den. Under hele denne hendelsen hadde han lignet en
statue som var satt til side og bare ventet på å bli flyttet
til et annet sted. Støien av låsen vekket ham. Han løftet
hodet med et uttrykk av uinnskrenket myndighet, et uttrykk
som er dess mere fryktelig dess lavere den står som har
makten, grusomt hos rovdyrene, heslig hos småmenn.
«Betjent!» ropte han, «ser De ikke at den tøiten går sin
vei? Hvem er det som har sagt at hun kan gå?»
«Jeg,» sa Madeleine.
Da Fantine hørte Javerts røst tok hun til å skjelve
og slapp låsen lik tyven som slipper det han har tatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
