Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202 Victor Hugo
nen vilde ha berget livet. Skytshelgenen passet for denne
sjel. Denne fromme søsteren hadde kommet til å holde
av Fantine; hun følte kanskje at det var renhet på bun*
nen hos henne og ofret sig næsten helt til pleien av henne.
Madeleine tok søster Simplice til side og bad henne
ta sig vel av Fantine, og han hadde da et underlig uttryk
som søsteren senere skulde minnes. Så gikk han inn til
Fantine. Fantine ventet liver dag på Madeleine som en
venter på en stråle av varme og glede. Hun sa til søstrene:
«Jeg lever ikke uten når hr. borgermesteren er her.» Denne
dagen hadde hun sterk feber. Straks hun fikk se Made*
leine, sa hun: «Og Cosette!» Han smilte og sa: «Hun
kommer snart.» Madeleine var mot Fantine som han
brukte å være. Bare at han blev der en time mot ellers
en halv, til stor glede for Fantine. Han gjorde alt mulig
for at den syke ikke skulde komme til å mangle noget.
Søstrene la merke til at der et øieblikk gled et mørkt
uttrykk over ansiktet på ham. Men det lot sig lett for*
klare, da de fikk vite at lægen hadde hvisket til ham:
«Det går fort nedover med henne.»
Så gikk han tilbake til borgermesterkontoret, og kontor*
budet så at han nøie gransket et veikart over Frankrike,
som hang i arbeidsværelset. Han skrev med blyant nogen
tall på et papir.
II
Fra borgermesterkontoret gikk han til utkanten av byen,
til en flamlender, Scaufflaér, på fransk Scaufflaire, som
leide ut hester og «kabb om ønskes».
Den korteste veien til Scaufflaire var en lite brukt gate,
og i den lå prestegården i det sognet Madeleine hørte til.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
