- Project Runeberg -  De elendige / I /
207

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 207
sig ikke nogen skygger fra vindussprossene, hvilket viste
at vinduet stod vidåpent. På grunn av kulden var dette
åpne vinduet merkelig. Kassereren falt i søvn igjen. En
time eller to senere våknet han på ny. De samme lang*
somme regelmessige skrittene gikk frem og tilbake over
hodet på ham. Gjenskinnet tegnet sig fremdeles på muren,
men det var nu blekt og rolig som fra en lampe eller fra
et vokslys. Vinduet var fremdeles åpent.
Vi skal nu få vite hvad som gikk for sig i Madeleines
værelse.
III
Leseren har ganske sikkert gjettet at Madeleine ikke
var nogen annen enn Jean Valjean. Vi har alt sett ned i
dypet av denne samvittighet. Vi må gjøre det en
gang til.
Vi har lite å legge til det som leseren alt vet om det som
hendte Jean Valjean siden eventyret med lille Gervais.
Fra det øieblikket var han et annet menneske. Det bi*
skopen hadde villet gjøre ham til, det blev han. Det var
mere enn et omskifte, det var en omskapning.
Det lyktes ham å komme bort; han solgte biskopens
sølvtøi, holdt bare tilbake sølvlysestakene som et minne,
listet sig fra by til by gjennem Frankrike, kom til Montre*
uil*sur*mer, og kom der på den tanken vi har nevnt, full*
førte det vi har fortalt, nådde å gjøre sig uangripelig og
ulastelig, og fra den tiden av da han slo sig ned i Mon*
treuil*sur*mer, lykkelig ved å vite at den første, sørgelige
halvdel av hans liv blev utslettet ved den siste, levde han
i fred, sikkerhet og håp, hadde bare to tanker: skjule
navnet sitt og helliggjøre sitt liv; undgå menneskene og
komme tilbake til Gud.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0209.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free