Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
208 Victor Hugo
Disse to tankene var så helt gått op i hvecandre at de
var som en. Men stundom kom de dog i strid med hver*
andre. Når det hendte, nølte han ikke med å ofre den før*
ste for den siste. Han hadde således, tross all varsomhet
og klokskap, ikke gitt fra sig biskopens lysestaker, hadde
båret sorg for ham, sendt bud efter og spurt ut alle de
små savoyardguttene som kom forbi, søkt oplysninger om
familien i Faverolles og frelst gamle Fauchelevent, tross
Javerts urovekkende antydninger. Det så ut som om han
lik alle vise, hellige og rettferdige mennesker ikke først
og fremst tenkte på sig seiv.
Men aldri hadde han vært ute for noget som det han
nu stod overfor. Aldri hadde de to tankene som hersket
hos det ulykkelige mennesket, hvis lidelser vi forteller
om, vært i en alvorligere strid enn nu. Han skjønte det
uklart men dypt ved de første ordene som Javert sa, da
han kom inn i arbeidsværelset. Med det samme han hørte
det navnet han hadde prøvd å grave ned i mørke, bli
uttalt på slik rar måte, blev han grepet av målløs undring
og var som blendet av skjebnens dunkle, selsomme
spill, og han følte denne skjelvingen som går forut
for tunge slag; han bøide sig som en ek for stormen, som
soldaten når stormangrepet kommer. Han følte at det
over hodet på ham samlet sig skyer fulle av torden og
lyn. Mens han hørte på Javert hadde han en eneste tanke,
å gå, å løpe, å melde sig seiv, å fri Champmathieu ut av
fengslet og sette sig seiv isteden. Det var smertelig og
pinlig som et snitt i levende kjøtt. Men det gikk over
og han sa: «Vi får se, vi får se.» Han underkuet denne
første edle tanken og vek tilbake for heltemotet.
Uten tvil vilde det ha vært vakkert om denne mannen
overensstemmende med biskopens fromme ord, efter år
i anger og selvfornektelse, midt under en botsgang inn*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
