Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 209
ledet så glimrende, ikke hadde vaklet et øieblikk seiv i
en så fryktelig stilling som denne, men fortsatt med faste
skritt like ned i den åpne avgrunnen som hadde himmelen
til bunn; det vilde ha vært vakkert; men det var ikke
slik. Det er nødvendig å legge frem det som gikk for sig
i denne sjel, og vi kan ikke si annet enn det som skjedde.
Det som først grep ham var selvopholdelsesdriften; han
samlet i hast tankene, skjulte sin opskakethet, idet han
var klar over at Javerts nærvær rummet en stor fare, ut*
såtte med fasthet skapt av frykt, enhver avgjørelse, søkte
å glemme det som han hadde å gjøre, skaffet sig ro igjen,
lik gladiatoren som på ny griper sitt skjold og verge.
Resten av dagen var han i denne tilstand, en hvirvel*
vind innvendig, en dyp ro utvendig; han tok bare det en
kan kalle «nødvendige sikringsskritt». Alt var ennu i rot
og forvirring i hjernen på ham; ugreien var så stor at han
ikke kunde forme en eneste tanke; og han kunde ikke
si sig seiv annet enn at han hadde fått et tungt slag.
Han gikk som vanlig til Fantines sykeseng, og blev len*
ger enn vanlig, ut fra en instinktmessig godhet, idet han
sa sig seiv at han burde handle slik, og han bad søstrene
særlig om å ta sig av henne for det tilfelle at han skulde
komme til å reise bort. Han følte vagt at han kanskje
burde reise til Arras, og uten at han på nogen måte hadde
tenkt sig å ta den reisen, sa han til sig seiv, at fri for
enhver mistanke som han var, vilde det ikke være den
minste fare for ham å være til stede ved det som skulde
gå for sig, og han leide giggen hos Scaufflaire for å være
beredt på alt.
Han hadde god matlyst til middag. Da han kom tilbake
til værelset sitt, tenkte han sig om. Han gransket stillin*
gen og fant den utrolig, så utrolig at han midt under
grubleriene reiste sig fra stolen og låste døren, grepet av
U
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
