- Project Runeberg -  De elendige / I /
223

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 223
skulde bli lukket op, til tross for at den var låst; uten så
meget som å se på disse tingene som han så samvittig*
hetsfullt og med så megen fare hadde gjemt i så mange år,
tok han plutselig og raskt filler, stokk og ransel og kastet
alt sammen på varmen. Han lukket det hemmelige ska*
pet og dobbelt varsomt, skjønt det var overflødig nu da
skapet var tomt, skjulte han skapdøren bak et svært mø*
bel som han skjøv foran den. Nogen sekunder efter blev
værelset og veggen like imot oplyst av et sterkt, rødt og
flakkende skjær. Alt brente. Knortestokken knitret og
sprutet gnister midt ut i værelset. Da ranselen og de fæle
fillene den inneholdt, var blitt brent op, kom der noget
som skinte, til syne i asken. Så en nøiere på det, vilde en
lett ha sett at det var et pengestykke. Uten tvil det firti*
sousstykket som var stjålet fra den lille savoyarden.
Han så ikke bort på ilden, men gikk op og ned på gul*
vet. Plutselig falt blikket på de to sølvlysestakene som
skinte svakt i lysskjæret der på kaminen. «Nå,» tenkte
han, «hele Jean Valjean er ennu der. Også de må øde*
legges.» Han tok de to lysestakene. Der var varme nok til
å smelte dem og gjore dem til en ukjennelig klump. Han
bøide sig over ilden og varmet sig et øieblikk. Han følte
et sant velvære. «For en god varme,» sa han. Han rotet
op i ilden med en av de to lysestakene. Et øieblikk til og
de hadde vært på varmen.
I samme øieblikk var det som om han hørte en stemme
skrike inne i sig: «Jean Valjean! Jean Valjean!» Hårene
reiste sig og han lignet en mann som har hørt noget frykte*
lig: «Ja vel, slik skal det være,» sa stemmen, «fullfør det
du har gjort, ødelegg disse stakene, tilintetgjør dette min*
net! glem biskopen! glem alt! Styrt denne Champmathieu
i ulykke! Det er bra. Vær tilfreds med dig seiv. Det er
altså avtalt, vedtatt, slått fast. Der har vi et menneske,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free