- Project Runeberg -  De elendige / I /
238

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

238 Victor Hugo
vel!» «De gav mig ikke noget.» Han som gav til alle
og så villig, han fant dette kravet urimelig og næsten
avskyelig. «A, er det dig, din slyngel,» sa han, «du får
ikke noget.» Han pisket på hesten og kjørte avsted i
skarpt trav. Han hadde spilt megen tid i Hesdin; han
vilde ta den igjen. Den lille hesten var villig og trakk
for to, men det var i februar, det hadde regnet og veiene
var dårlige. Og dessuten var det ikke lenger giggen.
Kabben var svær og tung. Til det kom at det var mange
motbakker. Det tok næsten fire timer å kjøre fra Hesdin
til Saint-Pol. Fire timer på to mil.
I Saint-Pol spente han fra i det første vertshuset han
kom til, og lot hesten sette på stall. Som han hadde lovet
Scaufflaire blev han stående ved krybben mens hesten
spiste. Han var fylt av triste og uklare tanker. Verts–
husholderens kone kom ned i stallen. «Skal ikke herren
ha frokost?» «Jo, det er sant,» sa han, «jeg er til og
med suiten.» Han fulgte konen som så frisk og glad ut.
Hun førte ham inn i en lav stue der det stod border med
voksduk på. «Skynd Dem,» sa han, «jeg må videre.
Jeg har hastverk.» En svær flamsk pike dekket op for
ham i en fart. Han så på henne med en følelse av vels
være. «Det var det jeg trengte til,» tenkte han. «Jeg
har ikke spist frokost.» Maten blev satt frem. Han kastet
sig over brødet og bet en bit av det, så la han det lang*
somt ned på bordet igjen og rørte det ikke mere. En
fraktemann satt og spiste ved et annet bord. Madeleine
sa til ham: «Hvorfor er brødet så bittert her.» Frakte*
mannen var tysker og skjønte ikke det han sa. Made*
leine gikk ned igjen i stallen til hesten. En time etter
hadde han kjort fra Saint=Pol og var på vei til Tinques
som ikke ligger mere enn 2 mil fra Arras.
I skumringen så barna som kom fra skolen den frem*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0240.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free