- Project Runeberg -  De elendige / I /
326

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

326 Victor Hugo
men ennu fastholdt av barken, hang og svaiet sakte i natte*
vinden utover sletten. Et pust, næsten som et ande*
drett såtte buskene i bevegelse og i gresset var det en
sakte skjelving som om sjelene drog bort. Fjernt borte
fra hørte en vagt patruljene og rundene gå og komme i
den engelske leir. Hougomont og la Haie*Sainte brente
fremdeles, og dannet en i vest og en i øst to mektige
flammer knyttet sammen lik et rubinhalskjede med en
karfunkel i hver ende, av de engelske bivuakkbål som
strakte sig i en veldig halvkrets langs høidene i syns*
randen. Vi har talt om ulykken i Ohainveien. Der
denne forferdelige ulykken hadde hendt, var nu alt stille.
Hulveien var fylt av ryttere og hester i en uløselig, frykte*
lig floke. Der var ikke lenger nogen skråning. Likene
fylte veien helt op i høide med sletten lik en velfylt bygg*
skjeppe. En haug av døde øverst og en strøm av blod
nederst; slik var denne veien om aftenen 18. juni 1815.
Blodet strømmet like til Nivellesveien, der det dannet
en stor sjø foran den forhugningen som sperret veien.
Det var som nevnt på den motsatte kanten bortimot
Genappeveien at kyraserene hadde styrtet ned- Tyk*
kelsen av likhaugen stemte med dybden av hulveien.
Bortimot midten av veien, på det stedet der den blir
flat, der divisjonen Delord såtte over, blev laget av døde
mindre.
Den nattlige omstreiferen gikk bortover mot den kan*
ten. Han rotet i denne veldige graven. Han gransket
og holdt en slags heslig mønstring over de døde. Han
vasset i blod.
Plutselig stanset han.
Nogen skritt foran ham i hulveien, på det stedet der
haugen av døde sluttet, stakk det frem av denne dyngen
av hester og mennesker, en apen hand som månen lyste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0328.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free