- Project Runeberg -  De elendige / I /
327

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 327
på. Hånden hadde på fingeren noget som blinket; det
var en gullring. Mannen bøide sig, satt et øieblikk på
huk og da han reiste sig igjen, var det ikke nogen ring
på den hånden. Han reiste sig ikke helt op, han blev
liggende på kne i en vill og sky stilling med ryggen
mot haugen av døde, og han gransket synsranden forover*
bøid med forkroppen støttet av hendene nede på jorden
og med hodet på lur over kanten av hulveien. Sjakalens
fire labber passer til visse gjerninger.
Så tok han en avgjørelse og reiste sig op. I samme
øieblikk blev han plutselig skremt. Han følte at nogen
holdt fast i ham bakfrå. Han vendte sig om; det var
den åpne hånden som hadde lukket sig igjen og som
hadde grepet fatt i fliken av kappen hans. Et skikkelig
menneske vilde ha blitt redd, men han såtte i å le.
«Åhå!» sa han, «det er bare den døde. Jeg liker bedre
en gjenganger enn en gendarm.» Hånden blev imidler*
tid svakere og slapp taket. Styrken svinner fort i gras
ven. «Å, nå!» sa omstreiferen, «kanskje lever han.
I a oss se efter.»
Han bøide sig igjen, rotet i haugen, fjernet det som lå
i veien, grep hånden, tok tak omkring armen, fikk hodet
gjort fri, trakk i kroppen, og nogen øieblikk efterpå trakk
han ned i mørket i hulveien en livløs, eller i ethvert fall
svimeslått mann. Det var en kyraser, en officer, ja en
officcr av høi rang; en svær gullepaulett stakk frem under
kyraset; han hadde ikke lenger nogen hjelm. Et vold*
somt sabelhugg hadde rammet ham i ansiktet, der en ikke
så annet enn blod. Ellers syntes det ikke som om nogen
lemmer var skadet, og ved et lykketreff, om en kan bruke
slikt uttrykk, hadde de døde laget et slags hvelv over
ham og reddet ham fra å bli knust. Øinene var lukket.
Han hadde æreslegionens sølvkors på kyraset. Om*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0329.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free