- Project Runeberg -  De elendige / I /
339

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

339
De elendige
andre hånden, og slik b.lev han hengende. Svimlende dypt
under ham var havet. I fallet hadde han satt linen i
sterk sving. Mannen hang og slengte i denne Imen som
sten i en slynge.
Å komme til hjelp var det samme som a utsette sig
ror den største fare. Alle matrosene var fiskere som
nettop var utskrevet, og ikke nogen av dem våget sig pa
det Imens blev den stakkars gasten trettet ut; en kunde
ikke se dødsangsten i hans ansikt, men en kunde skjønne
at han ikke hadde nogen krefter igjen. Armene strakte
sig uhyggelig som holdt de på å bli slitt over. Hvert tak
han gjorde for å komme op igjen, såtte bare perten i
sterkere sving. Han skrek ikke, for ikke å tape krefter.
Folk ventet bare på det øieblikket da han måtte shppe
linen og flere vendte hodet bort for ikke å se på det.
Plutselig så de en mann entre op over riggen smidig
som en tigerkatt. Mannen hadde rød trøie på og var altså
galeislave; han hadde grønn lue og var altså livsslave.
Da han nådde op til mersseilet rev et vindkast luen av
ham og blottet et ganske hvitt hode; det var altså ikke
nogen ung mann.
Det var virkelig en galeislave som var blitt satt til ar*
beide ombord, og som straks hadde løpet bort til vakt,
havende officer, og mens mannskapet hverken visste ut
eller inn og matrosene skalv og trakk sig tilbake, hadde
ban bedt officeren om lov til å våge livet for å berge
toppsgasten. Da officeren nikket, hadde han med et ham*
merslag slått av lenken som var festet til fotringen; så
hadde han tatt en line og entret op vantene. Ikke nogen
la da merke til hvor lett denne lenken blev slått av. Det
kom de først til å tenke på lenge efter.
På et øieblikk var han på råen. Han stoppet nogen
sekunder og syntes å måle den med blikket. Disse sekun*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0341.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free