- Project Runeberg -  De elendige / I /
340

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

340 Victor Hugo
dene mens vinden svinget toppsgasten frem og tilbake
ytterst i en tråd, syntes århundrer for dem som stod og
så på. Endelig så galeislaven op og tok et skritt frem’
Mengden trakk pusten og så ham løpe utover råen. Da
han nådde til rånokken, knyttet han fast enden av den
linen han hadde med sig og lot den andre enden henge
ned, så gav han sig til å klatre i hendene nedover denne
linen, og det vakte en usigelig angst å se at der istedenfor
ett, nu hang to mennesker over avgrunnen.
En kunde si at det var en edderkopp som skulde til
å fange en flue; bare at edderkoppen her bragte livet, ikke
døden. Ti tusen par øine var rettet mot denne gruppen.
Ikke et skrik, ikke et ord; alle skalv og holdt pusten som
om de var redd for å øke vinden som svinget de to elen*
dige frem og tilbake.
Imidlertid hadde galeislaven latt sig gli ned til matrosen.
Det var i siste liten; et minutt senere og mannen som
var utslitt og fortvilet, hadde latt sig falle ned i avgrun*
nen; galeislaven hadde fått bundet ham godt fast med
linen mens han holdt sig med den ene hånden og arbeidet
med den andre. Endelig så folk at han igjen entret op
på råen og halte matrosen op dit; han støttet ham der en
stund for å la ham få kreftene igjen, så tok han ham i
armene og bar ham idet han gikk inn over råen like til
eselhodet, og derfrå til merset, der han overlot ham til
kameratene.
I samme øieblikk brøt mengden ut i jubel; det var
gamle fangevoktere som gråt, kvinnene omfavnet hver*
andre inne på kaien, og alle skrek i et slags medynks*
raseri: «Nåde for denne mannen!»
Han hadde imidlertid straks tatt fatt på å entre ned*
over for å slutte sig til de andre slavene. For å komme
fort ned lot han sig gli nedover et stag og løp bortover

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0342.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free