Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
350 Victor Hugo
til matmor, et giftkryp til herre. Vertshuset Thénardier
var som en felle Cosette var blitt fanget i. Det stakkars
barnet led og tidde.
III
Det hadde kommet fire nye reisende.
Cosette satt i triste tanker; skjønt hun bare var åtte
år hadde hun alt lidt så meget at hun satt der og drømte
med et dystert gammelkoneuttrykk. Hun hadde et blått
eie efter et neveslag som madam Thénardier hadde gitt
henne, noget som fikk madammen til alt i ett å s>: «Hvor
heslig hun er med den blekklatten under øiet.» Cosette
satt og tenkte på at det var mørkt, meget mørkt, at hun
uventet hadde mattet fylle vannmuggene og karaflene på
værelsene til de nye reisende og at det ikke var mere
vann igjen i karet. Det som trøstet henne litt var at
det ikke blev drukket meget vann i Thénar liers hus.
Det manglet aldri folk som var tørste; men det var av
den slags tørst som heller vilde slukkes i vin enn i vann.
Hadde nogen bedt om et glass vann blandt alle disse
vinglassene, vilde alle gjestene ha regnet ham for en
barbar. Så kom imidlertid et øieblikk da Cosette
skalv: Madam Thénardier tok lokket av en kasserolle
som stod og kokte over ilden, så grep hun et glass og
gikk raskt bort til vannkaret. Hun dreide på kranen,
barnet så op og fulgte med øinene det hun gjorde. En
tynn vannstråle rant ut av kranen og fylte glasset halvt.
«Se så,» sa hun, «det er ikke mere vann igjen.» Så tidde
hun et øieblikk. Barnet holdt pusten. «Nå,» sa madam
Thénardier og så på det halvfulle glasset; «det kan være
nok som det er.»
Cosette tok fatt på arbeidet igjen, men i mere en» et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
