Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
356 Victor Hugo
Cosette gav sig ikke tid til å puste. Det var ganske
mørkt, men hun var vant til å hente vann der. Med
venstre hand famlet hun i mørket efter en ung ek som
heldet ut over kilden og som hun vanlig brukte å støtte
sig til, fikk tak i en gren, holdt sig i den, bøide sig og
senket bøtten ned i vannet. Hun var så ophisset at hun
fikk tredobbelt kraft. Mens hun stod bøid slik la hun ikke
merke til at femtensousstykket falt ut av lommen på henne
og ned i vannet. Hun trakk bøtten op igjen næsten full
og såtte den i gresset. Så merket hun at hun var ganske
utkjørt av tretthet. Helst hadde hun gått hjemover med
en gang, men slitet med å få fylt bøtten hadde tatt slik
på henne at hun ikke kunde gå et skritt. Hun måtte
sette sig ned. Himmelen var dekket av store sorte skyer
som lignet røkmasser og en kold vind bleste fra sletten.
Skogen var mørk, store grener lignet skrekkelige skikkel*
ser og det suste i små, forvridde tornebusker i skoglys*
ningene, det høie gresset vridde sig som ormer under
vinden og tornegrenene lignet lange armer med klør som
grep efter bytte, noget tørr lyng for forbi, jaget av vin*
den og så ut som den i redsel flyktet for noget som
holdt på å komme. På alle kanter bredte uhygge sig.
Uten å gjøre sig klart det hun følte, blev Cosette gre*
pet av dette uhyggelige mørket i naturen. Det var ikke
bare skrekk som hadde grepet henne, det var noget verre
enn selve skrekken. Det grøsset i henne, hun frøs like
inn til hjerteroten. Hun syntes hun følte at hun ikke
kunde la være å komme tilbake til det stedet næste dagen
på samme tid.
For å komme ut av dette underlige som hun ikke
skjønte hvad var, men som fylte henne med redsel, gav
hun sig instinktmessig til å telle med høi røst, en, to, tre,
fire, til ti og når hun var ferdig med det, tok hun fatt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
