Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
362 Victor Hugo
forresten en overflødig forsiktighet, for som vi alt har
sagt, det var en meget mørk desemberaften. Det var så
vidt en kunde skimte to*tre stjerner på himmelen. På
dette stedet er det at veien tar til å stige. Mannen gikk
ikke videre på veien til Montfermeil; han gikk til høire,
tvers over markene og nådde med raske skritt skogen.
Da saknet han farten og gav sig til omhyggelig å granske
alle trærne, gikk skritt for skritt som om han lette efter
og fulgte en hemmelig vei han alene kjente. Det var
stunder da det lot til at han hadde vildret sig bort eller
da han stoppet uviss. Endelig famlet han sig frem til en
lysning, der det lå en haug med store hvite stener. Han
gikk fort bort til stenhaugen og gransket steneie nøie i
nattemørket. Et stort tre fullt av utvekster på stammen
stod nogen skritt fra stenhaugen. Han gikk bort til treet,
og lot hånden gli nedover barken som om han prøvde å
kjenne igjen og telle alle utvekstene. Likeover dette treet
som var en ask, stod et kastanjetre som holdt på å miste
barken på grunn av en eller annen sykdom og der var
blitt slått et sinkbånd rundt den som et slags forbinding.
Han reiste sig på tå og følte på dette sinkbår.det. Så
trampet han nogen ganger i jorden mellem det treet og
stenhaugen som for å få greie på om det nylig var gravet
der. Efter det gikk han videre gjennem skogen.
Det var denne mannen som hadde møtt Cosetle. Idet
han gikk gjennem krattskogen i retning av Montfermeil,
hadde han fått øie på denne lille skyggen som stønnet
mens den gikk fremover og som stadig såtte en bør ned
på jorden, tok den op igjen og gikk videre. Han hadde
gått nærmere og fått se det var et ganske lite barn
som slepte på en svær bøtte vann. Så hadde han gått
bort til barnet og hadde uten et ord grepet fatt i bøtte*
hanken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
