- Project Runeberg -  De elendige / I /
374

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

374 Victor Hugo
pet for å leke med katten og som var blitt liggende på
gulvet nogen skritt fra kjøkkenbordet. Så slapp hun sabel*
dukken som bare var halv moro, og så sig langsomt rundt
i kjøkkenet. Madam Thénardier snakket lavt med sin
mann og talte penger, Ponine og Zelma lekte med katten,
gjestene spiste, eller drakk, eller sang, ikke nogen så
på henne. Hun hadde ikke et øieblikk å spille. Hun
krøp på alle fire frem under bordet, sikret sig enda en
gang at ikke nogen la merke til henne, listet sig fort bort
til dukken og grep den. Et øieblikk efter satt hun på
plassen sin igjen uten å røre sig, men bare vendt slik at
skyggen falt over dukken som hun hadde i armen. Den
lykken å leke med en dukke var så sjelden at hun nød
det lidenskapelig. Ikke nogen la merke til det undtagen
den fremmede som langsomt spiste den tarvelige altens*
maten. Gleden varte omtrent et kvarter.
Men så varsomt enn Cosette gikk frem, la hun ikke
merke til at et av dukkebenene stakk frem og at det falt
et sterkt ildslys over det fra gruen. Dette røde benet
som stakk lysende ut av skyggen fanget plutselig Azelmas
blikk og hun sa til Éponine: «Se der, søster.» De to
småpikene holdt målløse op å leke. Cosette hadde tatt
dukken. Éponine reiste sig og gikk uten å slippe katten
like bort til moren og trakk henne i skjørtet. «La mig
være,» sa moren. «Hvad er det du vil?» «Mor,» sa
barnet, «se der.» Og hun pekte på Cosette som var op*
slukt av det nydelsesrike øieblikket og hverken så eller
hørte.
Madam Thénardiers ansikt fikk et fryktelig uttrykk.
Denne gangen blev vreden overgått av sårec stolthet.
Cosette hadde gått over alle grenser. Cosette hadde tatt
«frøknenes» dukke. Hun ropte med en stemme hes av
harme: «Cosette!» Cosette skalv som om der var jord*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0376.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free