- Project Runeberg -  De elendige / I /
387

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 387
det. De får ikke vite hvem jeg er, De får ikke vite hvor
jeg bor, De får ikke vite hvor hun kommer til å være,
og meningen er at hun aldri skal få se Dem igjen. Jeg
river i stykker den lenken hun har omkring benet og så
går hun sin vei. Går De med på det? Ja eller nei.»
Thénardier var klar over at han hadde med en myndig
personlighet å gjøre. Det kom som en åpenbaring; han
skjønte det straks, snartenkt som han var. Mens han
kvelden før drakk med fraktemennene, mens han røkte,
sang lidderlige viser, hadde han nyttet tiden til å legge
merke til den fremmede, lurt på ham lik en katt, studert
ham lik en matematiker. Mannen med den gule frakken
hadde ikke kunnet gjøre en mine, ikke en bevegelse uten
at han så det. Endog før den ukjente så tydelig viste
interesse for Cosette, hadde Thénardier anet det. Han
hadde snappet op det underlige blikket som den gamle
stadig sendte barnet. Hvad kunde denne interessen
komme av? hvem var denne mannen? hvorfor brukte
han, som hadde flust med penger, slike elendige klær?
Alle disse spørsmålene som han ikke kunde svare på,
ergret ham. Han hadde grublet på dem hele natten. Det
kunde ikke være Cosettes far. Kanskje var det bestes
faren? Men hvorfor sa han da ikke straks hvem han
var. Når en har en rett, bruker en den. Denne mannen
hadde åpenbart ikke nogen rett til Cosette. Men hvor?
ledes var det så? Thénardier gjettet, ante alt og visste
ikke noget. Hvorledes det nu enn var, så gikk han til
samtalen med mannen med følelsen av å være sterk fordi
han var sikker på at det var en hemmelighet bak alt sam=
men, og på at mannen ønsket å være ukjent. Det klare,
sikre svaret som viste at den hemmelighetsfulle fremmede
var hemmelighetsfull av en så enkel grunn, gjorde at han
følte sig svak. Han hadde ikke ventet noget slikt. De gis*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0389.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free