Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
388 Victor Hugo
ningene han hadde gjort blev til intet. Han samlet tan*
kene og tenkte over alt sammen et sekund. Thénardier
var av dem som på et øieblikk kan se klart i en sak.
Han skjønte at han nu måtte handle raskt og gå bent
på. Han gjorde som de store hærførere i det avgjørende
øieblikk som de alene kjenner, han avfyrte plutselig sitt
batteri. «Jeg må ha femten hundre francs,» sa han.
Den fremmede tok op av sidelommen en gammel lomme*
bok av sort lær, åpnet den og tok frem tre pengesedler
som han la på bordet. Så la han sin store tommelfinger
på sedlene og sa til verten: «Hent Cosette.»
Hvad gjorde Cosette mens dette gikk for sig?
Straks hun våknet, hadde hun skyndt sig bort til tre*
skoen og hadde funnet gullpengen. Cosette blev blendet.
Hun visste ikke hvad et gullstykke var, hadde aldri før
sett noget, og hun gjemte det straks i lommen som om
hun hadde stjålet det. Men hun følte at det var noget
godt og ante hvor det var kommet fra; hun følte en slags
fryktblandet glede. Hun var glad, men især undret hun
sig og hun syntes ikke at disse herlige og vakre tingene
var virkelige. Dukken skremte henne, gullstykket skremte
henne. Hun skalv overfor disse herlighetene. Men den
fremmede skremte henne ikke. Tvertimot gjorde han
henne rolig. Helt siden igår hadde hun midt i sin undring,
midt under søvnen, i sin lille barnesjel drømt om denne
mannen som så så gammel, fattig og trist ut og som var
så rik og så god. Siden hun traff denne gode mannen i
skogen hadde alt endret sig for henne. Cosette hadde
aldri visst hvad det vilde si å ha en mor å søke tilflukt
hos. I fem år, det vil si så langt hun kunde huske til*
bake, hadde det stakkars barnet frosset og vært redd.
Hun hadde alltid vært naken mot ulykkens bitende vind;
nu syntes hun at hun hadde fått klær på. Sjelen hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
