- Project Runeberg -  De elendige / I /
393

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 393
«De kjenner underskriften?» spurte mannen. Det var
Fantines underskrift. Thénardier kjente den. Det var
ikke noget å svare. Han følte sig dobbelt ergerlig, erger*
lig over at han ikke fikk den bestikkelsessummen han
håpet på, og ergerlig fordi han hadde lidd nederlag. Man*
nen la til: «De kan ta det papiret som kvittering.»
Thénardier trakk sig tilbake i god orden. «Denne under*
skriften er temmelig godt eftergjort,» mumlet han mellem
tennene. «Nå ja, la det så være.» Så gjorde han et
fortvilet bråtak: «Det er vel, herre, siden De altså hadde
det papiret. Men det er nødvendig å betale «klattgjelden».
Jeg har meget til gode.»
Mannen rettet sig op og sa mens han med trøieermet
børstet støv av frakken. «Herr Thénardier, i januar reg*
net Cosettes mor ut at hun skyldte Dem hundre og tyve
francs; i februar sendte De henne en regning på fem
hundre francs; i slutten av februar fikk De tre hundre
francs og tre hundre francs først i mars. Det er siden
den tiden gått omtrent ni måneder å femten francs efter
avtalt pris; det er et hundre og tretti fem francs. De hadde
fått hundre francs for meget. Altså har De nu til gode
tretti fem francs. Jeg har nettop gitt Dem femten hundre
francs.» Thénardier hadde samme følelsen som en ulv må
ha når den kjenner ulvesaksens stålkjever hugge til. «Hvad
er dette for en djevel av et menneske.» Han gjorde
som ulven. Han rykket til. Frekkhet hadde lønnet sig en
gang før. «Herr - jeg - vet - ikke - hvad - De heter,»
sa han djervt og såtte denne gangen all høflighet til
side, «jeg tar Cosette med mig eller så gir De mig tre
tusen francs.»
Den fremmede sa rolig: «Kom her, Cosette.» Han
tok Cosette i venstre hand og med den høire tok han

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0395.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free