Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18 Victor Hugo
av skritt, noget som tydet på at den som hadde lyttet
ved døren, hadde tatt av sig skoene. Jean Valjean
kastet sig fullt påklædd på sengen og hikket ikke et øie
hele natten.
I lysningen da han holdt på å falle i søvn av tretthet,
blev han vekket av at det skrek i en dør som blev åpnet
innerst i gangen, og så hørte han de samme mannsskrit*
tene som hadde kommet op trappen om kvelden. Skrit*
tene nærmet sig. Han fortet sig ut av sengen og såtte øiet
til nøkkelhullet som var temmelig stort; han håpet å få
se hvem det var som hadde kommet til rønnen om nat*
ten og som hadde lyttet utenfor døren. Det var virkelig
en mann som gikk fordi denne gangen uten å stanse uten*
for værelset til Jean Valjean. Gangen var enda for mørk
til at det var mulig å se ansiktet på mannen; men da han
kom til trappen, tegnet han sig som en silhouett mot lyset
utenfor og Jean Valjean så tydelig ryggen av ham. Det
var en høi mann, klædd i lang frakk og med en tykk stokk
under armen. Det var Javerts fryktelige skikkelse.
Jean Valjean hadde kunnet prøve å få se skikkelsen en
gang til gjennem vinduet ut til bulevarden. Men da
måtte han ha åpnet vinduet, og det våget han ikke. Det
var åpenbart at mannen hadde låst sig inn med en nøkkel,
akkurat som om han hørte til der i huset. Hvem hadde
gitt ham denne nøkkelen? Hvad var meningen med det?
Da den gamle konen klokken syv om morgenen kom for å
stelle værelset, så Jean Valjean skarpt på henne, men
spurte henne ikke om noget. Konen var akkurat som
ellers. Mens hun feide sa hun: «De hørte kanskje det
kom nogen inn i huset i natt.» På den tiden og på den
gaten var klokken åtte aften langt på natt. «Ja,
det er sant,» svarte han i en ganske naturlig tone. «Hvem
var det?» «Det er en ny leieboer,» sa konen. «Hvad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
