- Project Runeberg -  De elendige / II /
27

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 27
som fristet ham. Han gransket den raskt med øinene og
sa til sig seiv, at hvis han kunde komme inn der, vilde
han kanskje være frelst. Han fikk med ett en ny tanke
og et nytt håp. Midt på den siden av muren som vendte
mot Droit*Murgaten var der ved alle vinduene i de for*
skjellige etasjer gamle avløpsrenner av bly. Forgreningen
av disse renner som gikk ut fra en hovedrenne, tegnet
sig på muren lik grenene på et tre. Disse rørforgrenin*
gene med hundrer av knær, minnet om disse gamle,
bladløse vinrankene som snor sig opover forsiden av gamle
bondegårder. Dette underlige nettverket av blikk* og jern*
grener var det første som Jean Valjean la merke til. Han
såtte Cosette med ryggen mot en av hjørnestenene og bad
henne sitte stille, og løp bort dit ledningen nådde gaten.
Kanskje var det mulig å klatre opover den og komme inn
i huset. Men rennen var skrøpelig og holdt på å gå i
stykker i sammenføiningene. Dessuten var alle disse vin*
duene, seiv kvistvinduene, i dette stille huset gitret til
med jernstenger. Til det kom at månelyset falt like på
forsiden, og den som stod vakt ved enden av gaten
vilde kunne se Jean Valjean når han klatret op. Og hvad
skulde han gjøre med Cosette? Hvorledes skulde han få
heist henne op i et hus på tre etasjer. Han gav op å
klatre langs rennen og snek sig langs muren tilbake til
Polonceaugaten. Da han kom til hjørnet der han hadde
latt Cosette bli igjen, la han merke til at ikke nogen kunde
se ham der, slik som før nevnt. Dessuten stod han i
skyggen. Der var to porter som han kanskje kunde bryte
op. Muren med lindetreet over og med eføiene gikk
åpenbart rundt en have, der han i det minste kunde skjule
sig tross det ennu ikke var blader på trærne, og bli der
resten av natten.
Tiden gikk. Han måtte skynde sig. Han prøvde på inn*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0031.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free