Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
48 Victor Hugo
ser for å dekke sig, en velkjent fremgangsmåte. Isåfall
hadde han medhjelpere, medskyldige, tilfluktssteder dit
han uten tvil vilde gå. Alle de omveiene han gikk gjennem
gatene tydet på at han ikke var nogen almindelig borger.
Å fengsle ham for tidlig, vilde være å drepe «hønen med
gulleggene». Og hvilke uheldige folger kunde det vel ha
å vente? Javert var ganske sikker på at han ikke kunde
slippe vekk. Han gikk derfor efter ham temmelig usik*
ker og gjorde sig seiv hundre spørsmål om den mystiske
mannen.
Det var først temmelig sent at han i Pontoisegaten, tak*
ket være det sterke lyset fra et vertshus, sikkert kjente
igjen Jean Valjean. Det er her i verden to skapninger
som skjelver i sitt innerste: moren som finner igjen bar*
net sitt, tigeren som finner igjen byttet. Javert skalv
slik. Straks han hadde kjent igjen den fryktelige galei*
slaven Jean Valjean, kom han til å tenke på at de ikke
var mere enn tre, og bad om hjelp på politistasjonen i
Pontoisegaten. Før en tar i en tornekjepp, tar en han*
sker på.
Dette og drøftelsen med de andre politifølkene da de
stanset på Rollinplassen heftet ham og gjorde at han nær
hadde mistet sporet. Men han skjønte temmelig snart at
Jean Valjean vilde legge elven mellem sig og forfølgerne.
Han bøide hodet og tenkte efter, lik en sporhund som
stikker snuten mot jorden for å være sikker på sporet. Tak*
ket være sitt sikre instinkt gikk Javert rett til Austerlitz*
broen. Et ord til brovakten klarla saken. «Har De sett
en mann med en liten pike?» «Ja jeg lot dem betale
to sous,» svarte brovakten. Javert kom ut på broen ak*
kurat tidsnok til å se Jean Valjean gå tvers over den måne*
lyse plassen med Cosette i hånden. Han så ham gå inn i
Vert*Saint*Antoinegaten; han kom til å tenke på Genrot*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
