- Project Runeberg -  De elendige / II /
65

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 65
som var sjeldent på landsbygden; og de andre bøndene
sa om ham: Han snakker næsten som en herremann.
Han hørte i virkeligheten til den klasse mennesker som
i slutten av 18. århundre med tidens lette og snøflede ord*
tak blev omtalt som «halvt bytamp, halvt bondeslamp».
Fauchelevent var blitt temmelig hardt prøvet og ille
medfart av skjebnen; likevel fulgte han alltid og straks
det første innfall, en udmerket egenskap som hindrer
en i å bli ond. Hans feil og laster han hadde slike
også lå på overflaten; i det hele virket han tiltalende.
Det var i dette gamle ansiktet ikke nogen av disse
stygge rynkene som røper ondskap eller dumhet,
I lysningen slo far Fauchelevent op øinene efter et
ualmindelig tankeslit og så Madeleine der han satt på
halmknippet og så på Cosette som sov. Fauchelevent
reiste sig op og sa: «Når De nu er her inne, hvorledes
vil De greie å komme hit inn?» Disse ordene rammet
hele stillingen og vakte Jean Valjean av drømmene.
De to holdt nu råd. «For det første,» sa Fauchelevent,
«må De ikke på nogen måte sette foten utenfor dette
værelset. Småjenten heller ikke. Et eneste skritt ut i
haven, og vi er ferdige.» «Det er sant.» «Herr
Madeleine,» sa Fauchelevent, «De har kommet i en me*
get heldig, d. v. s. i en meget sørgelig stund; for en av
damene er meget syk. Derfor vil ikke nogen se til den
kanten der vi er. Det later til at hun kommer til å
dø. De ber ulykkesbønnene. Hele klostret er i et røre.
Hun som holder på å dø, er en helgen. Nå, vi er sant
å si alle sammen helgener her. Det eneste som skiller
mellem dem og mig er at de sier «cellen vår» og jeg sier
«hytten min». Først skal de be bønnen for dem som
skal dø, og siden for de døde. Idag kan vi være trygge
her, men jeg kan ikke svare for morgendagen.»
5 - n

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0069.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free