Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 87
den med en rørende, trohjertig varme. «Det er en av*
tale, far Fauchelevent. Alt skal nok gå bra.» «Ja, hvis
bare ikke noget går på tverke,» tenkte Fauchelevent Om
det nu kom til å hende noget fryktelig!
VIII
Næste dagen ved solefallstid stod de få som var på
Mainebulevarden med hatten i hånden mens en gam»
meldags likvogn prydet med dødningehoder, knokler og
tåredropler kjørte forbi. På denne vognen stod det en
likkiste dekket med et hvitt klæde med et mektig sort
kors på. Det lignet et kjempestort lik med armer som
hang ned. Bakefter kom en sørgevogn og i den satt en
prest i korskjorte og en korgutt med rød hue. To lik*
bærere i grå uniform med sorte opslag gikk på høire og
venstre side av vognen. Til slutt kom en gammel arbeids*
klædd mann som haltet. Dette toget tok veien til Vaugi*
rardkirkegården. Op av lommen på den gamle man*
nen stakk et hammerskaft, enden av et brekkjern og hand*
tåkene på en knipetang.
Vaugirardkirkegården stod i en særstilling blandt
kirkegårdene i Paris. Den hadde sine særegne skikker,
som den hadde en innkjørselsport og en almindelig port
som av gamle folk i strøket, gamle folk holder på gamle
uttrykk, blev kalt rytterporten og fotgjengerporten. Som
vi har nevnt hadde bernhardiner*benediktinerinnene i Petit*
Picpus fått lov til å bli jordfestet i en særlig krok og om
kvelden, fordi kirkegårdsgrunnen før hadde hørt til
klostret. De graverne som på denne måten stundom fikk
aftenarbeide om sommeren og nattarbeide om vinteren
var underkastet særlige ordensregler. Portene til Paris*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
