- Project Runeberg -  De elendige / II /
130

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
130
fikk han sendt en kurv, som lignet en østerskurv; i den
lå et stort nyfødt guttebarn og skrek som bare fanden;
det var ordentlig svøpt, og en tjenestepike han hadde
jaget seks måneder før, sa at det var hans. Gillenormand
hadde dengang fylt fire og åtti år. Harme og forargelse
blandt de nærmeste. Trodde denne skamløse floksa,
at hun fikk nogen til å bite på det Slik frekkhet! Slik
avskyelig baktalelse. Men Gillenormand seiv blev ikke
rasende. Han så på revebarnet med et elskverdig smil.
Lik en mann som føler sig smigret over bakvaskelse, og
sa: «Nå vel, hvad så? Hvad er på ferde; dere er jo ganske
himmelfalne, akkurat som de uvidende mennesker dere
er. Hertugen av Augouléme, hans majestet Carl IX’s
bastard, giftet sig da han var fem og åtti med en liten
jentunge på femten; hr. Virginal, marki av Alluye, bror
til kardinalen av Sourdis, erkebiskop av Bordeaux fikk
da han var tre og åtti år et barn med en kammerpike
hos presidentinne Jacquin, et sant elskovsbarn, som blev
malteserridder og krigsminister; en av dette århundres
store menn, abbed Tabaraud, er sønn av en mann på syv
og åtti år. Slike ting er ganske almindelige. Og bibelen
da! Dessuten må jeg bent frem si at denne lille fyren
ikke er min, men sørg for ham. Det er ikke hans skyld.»
Det var en godmodig fremferd. Året efter sendte
denne skapningen, nettop hun som het Magnon, ham en
ny sending, også det en gutt. Men da gav Gillenormand
op. Han sendte begge ungene tilbake til moren og lovte
å gi henne åtti francs om måneden til opfostring av
dem såfremt nevnte mor ikke prøvde sig en gang til.
Han la til: «Jeg tenker moren vil stelle godt for dem.
Jeg får gå og se til dem av og til,» og det gjorde han.
Han hadde hatt en bror som var prest og hadde vært
rektor for akademiet i Poitier i tre og tretti år og som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0134.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free