Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
134 Victor Hugo
forklar disse uskyldighetens eldgamle mysterier den
som kan lot hun sig kysse uten mishag av en lansenér*
officer som var et næstsøskenbarn av henne og som het
Théodule. Tross denne begunstigede lansenér passet
merkeseddelen: «Snerpe», som vi har brukt, helt og fullt
på henne. Frøken Gillenormand var en slags tusmørke*
sjel. Snerperiet er halvt en dyd og halvt en last.
Foruten å være snerpet, var hun også trangsynt og
blindttroende, noget som passer godt sammen. Hun var
medlem av den hellige Jomfrus samfund, brukte ved visse
kirkefester hvitt slør, mumlet særlige bønner, æret «det
hellige blod», høiaktet «det hellige hjerte», lå timevis i
fromme tanker foran et jesuitterrokokkoalter i et kapell
som var lukket for den troende hop, og der lot hun sjelen
fly omkring mellem små marmorskyer og store stråler av
forgylt tre. Hun hadde en veninde hun møtte der i
kapellet, en gammel jomfru som hun seiv. Veninden
het frøken Vaubois og var ganske sløv, så frøken Gille*
normand hadde den gleden å virke som en ørn ved siden
av henne. Utenfor messen og Ave Maria hadde hun ikke
greie på noget annet enn de forskjellige mater å lage
syltetøi på. Frøken Vaubois var fullkommen i sitt slags,
hun lignet uvidenhetens hvite skjold uten en eneste flekk
av forstand.
La det være sagt at frøken Gillenormand snarere hadde
vunnet enn tapt med årene. Det går gjerne slik med
passive naturer. Hun hadde aldri vært ond, og det er
en slags godhet; dessuten sliter årene bort kanter og hun
var blitt varig avslepet. Hun var trist, en slags mørk
tristhet som hun ikke seiv kjente årsaken til. I det hele
var der over henne et preg av den undring som skapes av
et avsluttet liv som aldri er begynt. Hun styrte huset
for faren. Gillenormand hadde datteren hos sig på samme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
