Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
146 Victor Hugo
og gode, er det ikke nogen som lettere skjønner hverandre
og føler samband med hverandre enn en gammel prest
og en gammel soldat. Den ene har ofret sig for fedre*
landet her nede, den andre for fedrelandet der oppe;
annen forskjell fins ikke.
To ganger om året, 1. januar og Saint*Georgsdag skrev
Marius til faren pliktbrev som tanten dikterte ham, og
som en skulde ha sagt var skrevet ut av en eller annen
formularbok; det var alt det Gillenormand tillot; og faren
svarte med et meget kjærlig brev som bestefaren puttet
ulest i lommen.
III
Baronesse de Ts salong var alt det Marius Pontmercy
kjente til av verden. Det var det eneste kikhullet han
hadde inn til livet, men dette hullet var trist, og gjen*
nem denne åpningen kom det inn til ham mere kulde
enn varme, mere mørke enn lys. Dette barnet som var
bare lys og glede da det kom til denne underlige vers
den, blev litt efter litt trist og det som er ennu mere
uriktig for alderen alvorlig. Omgitt av alle disse mek*
tige og underlige personene kom han til å se på sig seiv
med alvorlig undring. Alt slo sig sammen om å øke denne
modningen hos ham. I baronesse de T"s salong var det
nogen gamle ærverdige damer som het Mathan, Noa, Levi
og Cambyses. Disse gamle ansiktene og disse bibelske
navnene, blandet sig i barnets tanker sammen med det
gamle testamente som han holdt på å lære utenat, og
når de satt sammen i en krets rundt en ild som holdt på
å dø ut, i det dunkle lyset fra en lampe med grønn skjerm,
med de strenge profilene, det grå eller hvite håret, de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
