Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 159
i all verden reiser han hen?» spurte tanten. På en av
disse reisene som alltid var meget korte, drog han til
Montfermeil for å lyde det pålegget faren hadde efter*
latt ham, og han hadde opsøkt den tidligere sersjant fra
Waterloo, vertshusholderen Thénardier. Thénardier hadde
gått fallitt, vertshuset var lukket og ikke nogen visste
hvor det var blitt av ham. Denne gangen var Marius
hjemmefra i fire dager. «Det er klart,» sa bestefaren,
«han har kommet på rangel.»
Nogen trodde å ha sett at han på brystet under skjor*
ten bar noget som var festet rundt halsen med et sort
band
VII
Vi har talt om en lansenérofficer. Han var søsken*
barnsbarn av Gillenormand og førte et garnisonsliv fjernt
fra familieliv og hjemlig arne. Løitnant Théodule Gille*
normand fylte alle vilkår som kreves for å være en flott
officer. Han var smal om livet som en jomfru, slepte
seiersstolt sabelen efter sig og hadde barter som var bøid
opover. Han kom sj elden til Paris, så sjelden at Marius
aldri hadde sett ham. De to fetterne kjente hverandre
ikke av annet enn navn. Théodule var tante Gillenor*
mands yndling; hun foretrakk ham fordi hun aldri så
ham. Når en ser lite til folk, kan en gi dem alle slags
fullkommenheter.
En morgen hadde frøken Gillenormand gått op på
værelset sitt så sinnsoprørt som hun med sin ro kunde
bli. Marius hadde igjen bedt bestefaren om å få lov til
å gjøre en liten reise, og han hadde lagt til at han mente
å reise samme kveld. «Reis,» hadde bestefaren sagt,
hadde trukket øienbrynene i været og sagt avsides: «Nå
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
