- Project Runeberg -  De elendige / II /
167

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 157
fjerdedelen av et århundre i felten, om dagen i kuleregn,
om natten i sne, i slut, i regn, som har erobret to faner,’
fått tyve sår, som døde glemt og ensom, og som bare
hadde en feil, det å elske altfor høit to utakknemlige,
fedrelandet og mig.»
Det var mere enn Gillenormand tålte å høre. Ved
ordet «republikken» hadde han reist sig, eller rettere, reist
sig i sin fulle høide. Hvert av de ordene Marius hadde
sagt, virket på den gamle royalists ansikt som en smie.
belgs blåst på en glo. Fra mørk var han blitt rød, purpur,
rød og blussende purpurrød. «Marius!» ropte han, «din
avskyelige unge. Jeg vet ikke hvad din far var og jeg
vil ikke vite det; men det vet jeg, at alle de folkene der
aldri var annet enn kjeltringer, de var alle sammen ikke
annet enn slubberter, jakobinere, mordere, tyver! Jeg
sier alle sammen! Jeg sier alle sammen! Jeg kjenner ikke
nogen undtagelse! Jeg sier alle sammen! hører du, Marius!
Men du er nu ikke mere baron enn tøffelen min. Alle
de som tjente under Robespierre er nogen banditter!
Og de er nogen røvere alle de som tjente under Bu*o*na*
parté! Alle sammen er forrædere som har forrådt, for.
rådt, forrådt sin rette konge; alle sammen er reddharer
som løp for prøisserne og englenderne ved Waterloo’
Det er det jeg vet. Om din herr far var blandt dem vet
jeg ikke. Om så var, gjør det mig ondt, farvel!»
Nu var det Marius’s tur til å være gloen, Gillenormands
a være smiebelgen. Marius skalv over hele kroppen, han
visste ikke hvad han skulde gjøre; han blev het i hodet.
Han var lik presten som ser alterbrødet slengt for alle
vinder, lik fakiren som ser nogen spytte på hans gude,
biliede Det måtte ikke hende at den slags skjedde
ustraiiet like for nesen av ham. Men hvad skulde han
gjøre? Hans far var blitt trampet og tråkket på mens

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free