Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 185
Nu var det Marius som bøide hodet. Disse enkle og
kolde ordene hadde lik en sverdklinge skaret tvers gjen*
nem hans lyriske utbrudd og han følte sin ildhu svinne.
Da han så op var Combeferre borte. Vel tilfreds med
det svaret han hadde gitt, hadde han gått sin vei, og alle
de andre hadde fulgt ham undtagen Enjolras, som nu var
alene med Marius og så alvorlig på ham. Marius hadde
nu samlet sig litt og følte sig ikke slått av marken. Det
var enda noget som kokte i ham og det skulde uten
tvil ha gitt sig luft i nogen utfall mot Enjolras, da han
plutselig hørte en som sang mens han gikk nedover
trappen. Det var Combeferre som sang:
Dersom til mig Cæsar ga
krig og megen ære,
og mor jeg måtte reise fra,
din kjærlighet, du kjære.
Svarte jeg på Cæsars bud:
Ta igjen din makt, ditt skrud,
Jeg elsker mer’ min mor, o ja!
Jeg elsker dig du kjære.
Det ømme og barske tonefallet i Combeferres sang la
en slags underlig høitid over den lille visen. Marius stod
der tankefull og stirret til værs mens han næsten meka*
nisk gjentok: «Min mor?» Med det samme følte han
Enjolras hand på skulderen: «Borger,» sa Enjolras til
ham, «min mor, det er republikken.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
