- Project Runeberg -  De elendige / II /
193

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 103
dier. Folk trodde han var reist til utlandet. Kreditorene
hadde også lett efter ham, med mindre kjærlighet enn
Marius, men med like stor hårdnakkethet, og hadde heller
ikke kunnet få lagt hand på ham. Marius vilde gjerne gitt
en arm for å finne Thénardier og sitt blod for å få truk*
ket ham op av elendigheten. Å treffe Thénardier. yde ham
en eller annen tjeneste, å si til ham: «De kjenner ikke
mig, javel, men jeg kjenner Dem! Jeg er her! Råd
over mig!» Det var Marius’s herligste, mest strålende
drøm.
111
Marius var blitt tyve år. Det var tre år siden han hadde
reist fra bestefaren. Det var mellem dem akkurat som
før, uten at nogen av dem hadde prøvd på å søke op den
andre. Vi må nevne at Marius hadde tatt feil i sin dom
over bestefaren. Han trodde at Gillenormand aldri hadde
vært glad i ham, og at denne mannen som var så barsk
hard og hånlig, som svor, skrek op, raste og løftet
ken mot ham, ikke brydde sig stort om ham. Men Mari*
us tok feil. Gillenormand tilbad Marius, tilbad ham på
sin egen måte, med barske ord og til og med med øre,
tiker; men da barnet blev borte, følte han mørk tomhet
1 hjertet. Fra først av håpet han at denne bonapartisten
denne jakobineren, denne terroristen skulde komme tilbake’
Men uker, måneder og år gikk. Til Gillenormands for,
tvilelse kom han ikke igjen. Han var stundom mis,
modig. Han savnet Marius. Likevel hadde hans natur
ikke endret sig. Han vilde ikke gjøre et skritt for å få
ham tilbake. Han spurte aldri efter ham, men tenkte
aUtid pa ham. Han bodde fremdeles i
stadig mere og mere tilbaketrukket. Tante Gillenormand
13 - II

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0197.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free