Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
194
tenkte efter hvert mindre og mindre på Marius. Engang
hadde hun funnet på at Théodule skulde følge efter Marius.
Nu fant hun på at han skulde efterfølge ham, og førte ham
inn til Gillenormand. Hun hadde sagt at han skulde sam*
stemme i alt det hennes far sa. Théodule fulgte rådet, men
med det resultat at Gillenormand blev irgerlig og sa til
lansenérofficeren: «De er en idiot.»
Mens Gillenormand angret, var Marius fremdeles til*
freds med det han hadde gjort. Som det bruker å gå
med den som har et godt hjerte, hadde ulykken fjernet
all bitterhet hos ham. Han tenkte vennlig om Gillenor*
mand, men han stod fast på at han ikke vilde ta mot noget
av den mannen som «hadde vært så slem mot far». For
øvrig var han tilfreds med motgangen, han følte den som
en utsoning, at han ellers vilde være blitt straffet for
sin likegyldighet overfor faren og det en slik far. Den
eneste veien han hadde til å komme faren nærmere, var
å være tapper i nøden som han hadde vært det mot
fienden. Det måtte uten tvil være det obersten hadde
ment med ordene: «han vil vise sig verdig». Disse ordene
bar Marius alltid i sitt hjerte.
Tross han var sakfører, hadde han ikke nogen prosesser.
Han likte ikke å gå på jakt efter saker. Hvorfor skulde
han det? Han fant ikke nogen grunn til å endre leve*
brød. Bokhandleren skaffet ham fast arbeide, et lett
arbeide som gav nok til å leve av. Marius bodde alene.
Da han hadde hang til å holde sig utenfor alt og han
også til dels var blitt skremt vekk, hadde han ikke for
alvor kommet til å slutte sig til den flokken som hadde
Enjolras som fører. De hadde blitt ved med å være
gode venner; de var rede til å hjelpe hverandre ved lei*
lighet på alle mulige mater; men heller ikke mere. Marius
hadde to venner, en ung, Courfeyrac og en gammel,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
