Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 209
henne hver natt. Og så hadde det hendt ham en uanet
lykke, som var lik olje i ilden. En aften hadde han i
skumringen på benken der «herr Hvit og datter» hadde
sittet, efter at de hadde gått, funnet et lommetørklæ,
ganske almindelig og uten broderier, men hvitt, fint og
som han syntes eide en usigelig vellukt. Dette lomme*
tørklæet var merket med bokstavene «U. F.» Marius
visste ikke noget om den vakre piken, kjente ikke fåmi,
hen, navnet, eller hvor hun bodde; disse to bokstavene
var det første han hadde fått fatt i av hennes, disse
elskede bokstavene som han straks tok til å bygge videre
på. U. det var utvilsomt fornavnet! «Ursula!» tenkte
han, «for et deilig navn.» Han kysset lommetørklæet,
innandet duften av det, Ia det ved hjertet om dagen og
kysset det om aftenen før han sovnet inn. «Jeg føler
hele hennes sjel i det,» ropte han.
Det var den gamle mannen som eide lommetørklæet
og som ganske enkelt hadde mistet det. Dagene efter
viste Marius sig ikke i Luxembourghaven uten at han
kysset lommetørklæet og trykket det til hjertet Den
vakre piken skjønte ikke noget og viste ham det ved
umerkelige tegn. - «A, for en blygsel,» sa Marius
VII
Siden vi har nevnt ordet blygsel, skylder vi å si at
«hans Ursula» gjorde ham en meget alvorlig sorg Det
var en av de dagene da hun fikk hr. Hvit til å reise sig
ra benken og gå op og ned i havegangen. Det blåste
friskt Far og datter som gikk arm i arm hadde gått
forbi benken Marius hadde reist sig og stod og så efter
dem. Plutselig kom et vindkast muntrere enn de andre
14 II
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
