Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
210 Victor Hugo
brusende gjennem havegangen, suste omkring den unge
piken og løftet kjolen op så høit som til strømpebåndene.
Et ben av utsøkt vakker form viste sig. Marius så det
og blev fra sig seiv av raseri. Den unge piken hadde
straks fått kjolen ned med en skjønn, sky bevegelse, men
det gjorde ham ikke mindre ergerlig. Han var alene der
i gangen, det er sant. Men nogen kunde ha vært der.
Det var skrekkelig at hun kunde gjøre noget slikt.
Nå, det stakkars barnet hadde ikke gjort noget, det var
bare en som var skyldig, vinden; men Marius vilde være
misnøid, han var sjalu på sin egen skygge.
Da «hans Ursula» hadde nådd enden av gangen, gikk
hun og Hvit tilbake og forbi benken, der Marius
igjen satt. Marius så på henne med et grettent, sint blikk.
Den unge piken strammet sig litt op, trakk øienbrynene
i været som om hun sa: «Nå, hvad er det på ferde?»
Det var deres «første trette».
Marius var knapt ferdig med å lage denne «scenen»
med øinene før det kom nogen i gangen. Det var en
krumbøid invalid, rynket og hvithåret, i en uniform fra
Ludvig XVs tid; han var enarmet og hadde et treben.
Marius trodde å se at han så særdeles velnøid ut. Han
syntes endog at han blunket fortrolig og muntert til ham
akkurat som for å si at det var noget som de sammen
hadde nydt eller et eller annet heldig treff. Marius blev
ganske ut av sig av sjalusi. «Kanskje var han her, kan*
skje så han det?» Han hadde lyst til å myrde invaliden.
Tiden læger alle sår. Marius’ harme mot «Ursula» gikk
over, så velgrunnet og rimelig den var. Til slutt tilgav han
henne; men det kostet på, han var sur i tre dager. Tross
alt dette og på grunn av alt dette vokste imidlertid hans
lidenskap til galskap.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
