Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SY V ENDE BOK
EN FATTIG SLYNGEL
I
Under samfundsbygningen, dette underverk av en rønne,
er det alle mulige slags utgravninger, der er grubeganger
i alle retninger, religiøse, politiske, filosofiske, stats*
økonomiske og revolusjonære. Men under dem alle,
under fremskrittets og fremtidsdrømmenes årenett, dy*
pere ned i jorden enn Marat, enn Babeuf, meget dypere,
særdeles meget dypere og uten noget samband med de
høiere grubeganger, ligger den siste grubegangen. Et
skrekkelig sted. Det kan med en vending fra teatret kal*
les «tredje undergulv». Det er mørkets huie, de blindes
kjeller. Underverdenen.
Der er det slutt på uselviskhet. Hver for sig! Og denne
underste grubegangen ligger i strid med alle de andre.
Der hersker hat mot alt og alle.
En kvartett av banditter hersket i tiden 1830—35 i
Paris’ «tredje undergulv»: Gueulemer, Babet, «Klamper’n»
og Montparnasse.
Gueulemer var en utstøtt herkules. Han holdt til i klo*
akken ved Arche*Marion, var seks fot høi, hadde musk*
ler av stål, en kjempekropp og en fuglehjerne. Lav panne,
bred tinning, ikke firti år, kort, tykt hår, vilt busteskjegg.
Det var en stor, treg kraft. Han var morder av likegladhet.
Babet var mager og kunnskapsrik. Han gav sig ut for
å være kjemiker og hadde vært pilletriller og bajas. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
