- Project Runeberg -  De elendige / II /
225

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 225
stigheten stakk frem noget usigelig urolig og ydmykt.
Frekkhet skriver sig fra skamfølelse. En kunde merke at
den unge piken under andre vilkår med det muntre, frie
vesen vilde ha vært fin og yndig. Blandt dyrene kan en
due ikke bli omskapt til ugle. Slikt ser en bare blandt
menneskene.
Marius satt og tenkte og lot henne gjøre som hun
vilde. Hun kom bort til bordet. «A,» sa hun, «bøker!»
Det kom et glimt i de glassaktige øinene og hun sa i en
tone som gav uttrykk for glede over å kunne skryte av
noget: «Jeg kan lese.» Så grep hun den boken som lå
apen på bordet og leste ganske flytende: «General Baudin
fikk ordre til med fem bataljoner av sin brigade å innta
Hougemont, som ligger midt i Waterloosletten . . .»
Hun brøt av: «Å, Waterloo. Jeg vet om det. Der stod
et slag engang. Far var med der. Far gjorde tjeneste i
armeen. Vi er ivrige bonapartister hos oss, skal jeg si
Dem. Waterloo, det var mot englenderne.» Hun la
boken fra sig, tok en penn og ropte: «Jeg kan skrive også.»
Hun dyppet pennen i blekket og vendte sig mot Marius:
«Vil De se? Se her, nå skal jeg skrive noget for Dem.»
Og uten å gi ham tid til å svare, skrev hun på et stykke
hvitt papir som lå midt på bordet: «KOSTENE KOM;
MER.» Så kastet hun pennen. «Det er ikke nogen feil i
stavemåten. Bare se efter. Vi har fått god opdragelse,
søster og jeg. Vi har ikke alltid hatt det slik som nu. Vi
var ikke eslet til »
Hun brøt av, stirret på Marius med de blasse øinene,
såtte i å le og sa i en tone full av angst og frekkhet:
«Pøh!» Så gav hun sig til å nynne nogen triste ord om
sult og frost, til en munter melodi. Litt efter sa hun:
«Går De nogen ganger på teatret, herr Marius? Det gjør
jeg. JfPhar en liten bror som er venn med nogen av
15 Ti

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free