- Project Runeberg -  De elendige / II /
246

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
246
ikke lenger så selvsikker som om morgenen. Hun gikk
ikke inn og holdt sig i skyggen ute på gangen. «Nå,
så svar da,» sa Marius, «hvad vil De mig.» Hun så på
ham med det blasse blikket, men det var likesom det
lysnet litt op i det og hun sa: «Herr Marius, De ser så
trist ut. Hvad er det i veien med Dem?» «Med mig?»
sa Marius. «Ja, med Dem.» «lngen ting.» «Jo!»
«Nei.» «Jeg sier jo!» «La-mig være i fred!» Marius
puffet på ny til døren, men hun holdt igjen.
«Hør,» sa hun, «De tar feil. Enda De ikke er rik, var
De snild mot mig imorges. Vær det nå også. De har
gitt mig noget å spise, si mig nå hvad som er i veien.
De er lei for noget, det er tydelig nok. Jeg liker ikke
at De er lei. Er det noget som kan hjelpe? Kan jeg gjøre
noget for Dem? Jeg spør ikke om de hemmelighetene
De har, De trenger ikke si mig dem, men jeg kan kanskje
være til nytte. Jeg kan godt være til hjelp, som jeg
hjelper far. Hvis han skal sende brever, gå op i husene,
be for dørene, finne en adresse, føige efter nogen, så er
det min sak. Nå, De kunde si til mig, hvad som er i veien
og så kunde jeg gå og snakke med folk. Somme tider
trengs det ikke mere enn at en snakker med folk for
å få skikk på sakene og alt ordnet. Bruk mig.»
Marius kom på en tanke. Den som holder på å drukne,
griper et halmstrå. Han gikk bort til piken. Hør du .. .»
sa han. Hun avbrøt ham med et gledesblink i øiet: «Ja,
si du til mig, jeg liker det bedre.» «Javel,» sa han, «det
var dig som idag tok den gamle mannen og datteren med
hit?» «Ja.» «Vet du hvor de bor?» «Nei.»
«Finn det ut for mig.» De sorgtunge øinene som hadde
lyst av glede, blev triste igjen. «Er det det De vil?»
«ja.» _ «Kjenner De dem?» «Nei.» «Det vil si,»
svarte hun rapt, «at De ikke kjenner henne, men gjerne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0250.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free