Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 245
Med det samme han skulde til å gå op trappene, la han
på den andre siden av bulevarden merke til Jondrette
som stod der hyllet inn i «velgjørerens» kappe og snakket
med en av disse uhyggelige fyrene som en kaller «gate*
svermere», mistenkelige folk som alltid ser ut til å lure
på ondt, som sover om dagen og derfor gir grunn til å
tro at de arbeider om natten. Begge disse mennene snak*
ket sammen uten å røre sig mens sneen falt tett, og de
dannet en gruppe som en politibetjent straks vilde merke
sig, men som Marius knapt så. Tross det smertelige
som optok ham, kunde han dog ikke la være å legge
merke til at den «gatesvermeren» Jondrette snakket med
lignet en viss Panchaud kalt «Grønnskollingen» som Cour*
feyrac engang hadde vist ham og som i strøket gikk for
en av de verste av nattesvermerne. Han blev senere en
berømt kjeltring, dengang var han bare en kjent kjeltring.
I 1832 holdt politiet øie med ham, men han hadde ennu
ikke tatt fatt for alvor.
XI
Marius gikk langsomt opover trappene. Med det samme
han kom inn på værelset sitt, så han at den eldste av
Jondrettebarna fulgte efter ham i gangen. Det virket
motbydelig på ham å se dette pikebarnet, det var henne
som hadde fått de fem francs; det var for sent å kreve
dem tilbake nu. Marius gikk inn i værelset og puffet
til døren bak sig. Den gikk ikke helt igjen; han vendte
sig og så en hand som holdt den halvåpen. «Hvad er
det?» spurte han. «Hvem er det?» Det var Jondrettes
datter. «Er det Dem,» sa Marius næsten hardt, «hvad
vil De?» Hun så tankefull ut og svarte ikke; hun var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
