Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 255
ham? Haster det?» «Ja,» sa Marius. Kontoristen
viste ham inn til inspektøren. Bak et gitter stod en høi
mann støttet mot en kakkelovn mens han med begge
hender løftet skjøtene på en svær kappe med tre kraver.
Han hadde et kraftig ansikt, en tynn, fast munn, tykt,
gråsprengt kinnskjegg, og et blikk som så til bunns i
lommene på en; om det blikket kunde en si: ikke at det
gjennemskuet men at det ransaket. Denne mannen
var ikke mindre fryktelig og uhyggelig enn Jondrette, en
bulldogg kan nogen ganger være like urovekkende å møte
som en ulv.
«Hvad vil De!» sa han til Marius. «Er De politi*
kommissæren?» «Han er ute. Jeg er stedfortrederen.»
«Det gjelder en meget hemmelig sak.» «Snakk vekk.»
«Og det har hast.» «Syng så ut!» Den rolige,
barske marmen virket på en gang til å gjøre ham redd
og rolig. Marius sa alt som det var: at en person som
han bare kjente av utseende, samme kvelden skulde lok*
kes i et bakhold, og at han, sakfører Marius Pontmercy
som bodde ved siden av røverhulen, hadde hørt hele pla*
nen gjennem veggen, at skurken som hadde planlagt det
hele, het Jondrette, men at han visst som medskyldig hadde
en viss Panchaud kalt «Grønnskollingen» at Jondrettes
døtre skulde stå vakt, at han ikke hadde noget middel
til å varsle den mannen som var truet, da han ikke engang
visste navnet hans —, og endelig at alt dette skulde skje
klokken seks om aftenen på det mest øde stedet i Hospi*
talsbulevarden, nr. 50—52.
Da inspektøren hørte det nummeret løftet han hodet
og sa koldt: «Og det i værelset innerst i gangen?»
«Akkurat,» sa Marius, og la til, «kjenner De kanskje
— Inspektøren tidde en stund og så sa han:
«Kanskje det.» Så mumlet han snarere til sig seiv enn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
