- Project Runeberg -  De elendige / II /
269

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 269
sig seiv: «Er han gal?» Jondrette gjentok to eller tre
ganger med skiftende klagetonefall: «Jeg må gå på elven.
Jeg gikk forleden dag tre trin ned ved Austerlitzbroen for
å gjøre det.»
Plutselig flammet de matte øinene uhyggelig; den lille
mannen rettet sig op. Han så fryktelig ut, gjorde et skritt
frem mot Hvit og ropte med tordenrøst: «Det gjelder
ikke det der. Kjenner De mig igjen?»
XIX
Døren til værelset var plutselig blitt lukket op og tre
menn hadde vist sig, de var klædd i blå lerretsbluser og
hadde sorte papirmasker for ansiktet. Den første var
mager og hadde en lang jernspak i hånden, den annen
som var en ren kjempe, hadde en slakterøks, den tredje
var en skikkelse med brede skuldrer, ikke så mager som
den første, ikke så svær som den andre; han holdt i neven
en svær nøkkel stjålet fra en eller annen fengselsport.
Det var åpenbart at det var disse mennene Jondrette
hadde ventet på. Det blev i en fart vekslet nogen ord
mellem ham og den magre mannen med spaken. «Alt
i orden?» sa Jondrette. «Ja,» svarte den magre mannen.
«Hvor er Montparnasse?» «Førsteelskeren står og
snakker med den eldste datteren din.» «Venter vognen
nede?» «Ja, med to gode hester.» «Utmerket.»
Hvit var blitt meget blek. Han så sig omkring i værel*
set lik en mann som skjønner hvad slags folk han har
falt op i. Han så raskt fra den ene til den andre av dem
som var i værelset, opmerksomt, men uten frykt. Han
hadde laget sig en slags skanse av bordet; og denne man?
nen som for litt siden hadde sett ut som en pen gammel

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free