Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
304 Victor Hugo
tydig. Hvorfor hadde han ikke ropt om hjelp? Hvor*
for hadde han flyktet. Var han far til den unge piken; ja
eller nei? Og endelig, var han virkelig den mannen
Thénardier mente å kjenne igjen? Thénardier kunde tatt
feil. Alt sammen spørsmål uten løsning. Sant nok,
alt dette svekket ikke noget av den unge pikens englelige
ynde. Å få se henne igjen, det higet han alltid efter, men
håpet ikke lenger på det For å gjøre ulykken fullsten*
dig, vendte nøden tilbake. Under all uroen hadde han
forlengst holdt op å arbeide, og ikke noget er farligere
enn å slutte med å arbeide; det er en vane, som svinner;
en vane som er lett å miste, vanskelig å vinne tilbake
igjen. Et visst mål av drømmerier er like bra som en av*
passet dosis av et sovemiddel. Men å sette drømmerier
istedenfor tanker, det er å bytte om næring med gift.
Marius drømte kun om henne og hadde bare en søt tanke
igjen, den at hun hadde elsket ham: at hennes blikk hadde
sagt ham det; at hun ganske visst ikke kjente hans navn,
men at hun kjente hans sjel og at hun kanskje, hvor hun
så var, elsket ham ennu. Hvem visste, kanskje tenkte
hun på ham som han tenkte på henne. Stundom, når han
tross de triste tankene kunde føle sig gjennembevet av
fryd, sa han til sig seiv: «Det er hennes tanker som
kommer til mig.» Så la han til: «Kanskje når også mine
tanker frem til henne.»
Av og til brukte han særlig om kvelden å skrive ned
i et hefte de reneste, de mest upersonlige, de skjønneste
drømmer som kjærligheten fylte hjernen med. Han kalte
det å «skrive til Henne».
Når en den gang gikk op over SaintsJacquesgaten og
til venstre bortover den gamle, indre bulevard, nådde en
like før den lille bekken ved Gobelinsveveriene til en
slags mark med snorer tvers over, der nogen klæsfiller
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
