Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 321
ner op mot en mor. Cosette hadde ikke hatt nogen mor,
bare mange mødre, i flertall.
Jean Valjean var fylt av ømhet og omhu, men han var
ikke annet enn en gammel mann som ikke visste noget.
Og når det gjelder opdragergjerningen, det alvorlige verket
å forberede en kvinne til livet, hvilken viden trenges det
ikke for å kjempe mot den store uvidenheten sorn en kaller
uskyldighet. intet utvikler lidenskapelighet så sterkt hos
ungpiken som klostret.
Da Cosette kom ut av klostret, kunde hun ikke ha
funnet et yndigere og farligere sted enn huset i Plumet*
gaten. Det var en fortsettelse av ensomheten og innled*
ningen til friheten; en lukket have, men en kraftig, rik,
frodig og rusende natur; de samme drømmer som i
klostret, men med skimt av unge menn utenfor; et gitter,
men mot gaten. Jean Valjean overgav henne til denne
udyrkede haven. «Her kan du gjøre hvad du vil,» sa han
til henne. Det moret Cosette. Hun rotet omkring mel*
lem busker og stener, hun lette efter «dyr», hun lekte i
den, den tiden kom da hun drømte i den.
Hun elsket faren, d. v. s. Jean Valjean, av hele sin sjel,
med en troskyldig, datterlig lidenskap som for henne gjorde
den gode mannen til den beste og herligste kamerat. Som
en vil huske leste far Madeleine meget, Jean Valjean hadde
fortsatt med det; han hadde derfor meget å snakke om
når de spaserte i Luxembourghaven, både om det han
hadde lest og det han hadde lært gjennem lidelser. Mens
Cosette hørte på ham, flakket øinene hennes hit og dit.
Han var ganske enkelt nok for Cosettes tankeverden
akkurat som den ville haven var nok for øinene. Når
hun lenge og vel hadde sprunget efter sommerfugler kom
hun forpustet bort til ham og sa: «Å! som jeg har sprun*
get.» Han kysset henne på pannen.
21 il
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
