Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 325
offentlig skjensel; men han fant sig i det, undskyldte alt,
tilgav alt, og krevde ikke annet av skjebnen, av menne*
skene, av lovene, av samfundet, av naturen, av hele ver*
den, enn dette ene at Cosette måtte holde av ham. Men
alt som kunde røre ved det som var, fikk ham til å
skjelve: «Hvor hun er vakker,» tenkte han, «hvad skal
det bli av mig?»
Alt dagen efter at Cosette hadde sagt til sig seiv:
«Sannelig! Jeg er jo vakker,» la hun merke til hvorledes
hun var klædd. Faren hadde aldri nektet henne noget.
Nu skjønte hun sig plutselig på hatter, kjoler, kåper, halv*
støvler, mansjetter, stoffer som passet og farver som stod
til henne, denne viden som gjør pariserinnen så yndig,
så uutgrundelig og så farlig. Men et blikk på klærne
vilde vært nok for en kvinne til å skjønne at hun ikke
hadde nogen mor. Visse småregler for god tone, visse
vedtekter hadde Cosette ikke greie på. En mor vilde
f. eks. kunne ha sagt henne at en ungpike slett ikke gikk
klædd i damask.
Første dagen Cosette gikk ut med kjole og mantilje av
sort damask og den hvite tyllhatten, tok hun glad, strå*
lende, frisk, stolt og blendende Jean Valjeans arm og sa:
«Far, hvad synes du om mig slik?» Jean Valjean
svarte med en røst, bitter som den misunneliges: «Yndig.»
Under turen var han ellers som vanlig. Fra da av la
han merke til at Cosette som før alltid hadde bedt om
at de skulde bli hjemme, nu alltid bad om at de skulde
gå ut. Hun opholdt sig nu også helst i haven. Hele hen*
nes person som var gjennemtrengt av ungdomsglede,
uskyld og skjønnhet, bar et preg av tungsinn. Det var
på denne tiden at Marius cfter seks måneders fråvær så
herme igjen i Luxembourghaven.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
