- Project Runeberg -  De elendige / II /
327

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 327
fikk Cosette til å skjelve. Marius gikk tillitsfullt bort,
Cosette urolig. Fra den dagen av tilbad de hverandre.
Marius gjorde alt for å holde sig skjult for «faren».
Det hendte likevel at Jean Valjean fikk se ham, og slik
han optrådte, vakte han mistanke. Han kom ikke bort til
dem mere, men satt et stykke borte og leste, han gikk
ikke som før med gamle klær, men hver dag med nye,
han hadde hansker. Jean Valjean ringeaktet ham inderlig.
Lenge sa han ikke noget til Cosette om denne ukjente
mannen. Men en dag kunde han ikke la være: «Den
fyren der ser ordentlig kjedelig ut.» Året før, da
hun enda var en likeglad ungpike, vilde hun ha svart:
«Å nei da, han er jo vakker.» Ti år senere, med hjertet
fullt av kjærlighet til Marius, vilde hun ha svart: «Kjede*
lig og uutholdelig, det har du rett i.» Nu nøide hun
sig med å svare koldt og rolig: «Den unge mannen der?»
som om hun så ham for første gang. «Å, så dum jeg
er,» tenkte Jean Valjean. «Hun hadde ikke engang lagt
merke til ham. Det er mig som har gjort henne opmerk*
som på ham.»
Jean Valjean gav sig til å føre en hemmelig krig mot
Marius og la mange bakhold for ham; han endret tid,
han endret benk, han glemte igjen lommetørklæet, han
kom alene til Luxembourghaven. Marius gikk på hodet i
alle fellene og på alle de spørsmålstegnene Jean Valjean
plantet på veien for ham,, svarte han i all uskyld: «Ja.»
Men Cosette var urokket like glad og rolig, så Jean Val*
jean til slutt kom til det at: «Dette rekelet er dødelig
forelsket i Cosette, men Cosette vet ikke engang at han
er til.» Det var likevel en engstelig uro over ham. En
eneste gang gjorde Cosette en feil og skremte ham. Han
reiste sig fra benken for å gå hjem efter at de hadde
sittet der i tre timer. Da sa hun: «Alt nå!»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0331.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free