- Project Runeberg -  De elendige / II /
374

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Victor Hugo
Jeg møtte en garamel spissborger. Han gir mig først en
preken og så pungen sin. Jeg stikker den i lommen. Et
minutt efter griper jeg i lommen. Der var ikke noget.»
«Annet enn prekenen,» sa Gavroche.
«Men du da,» blev Montparnasse ved, «hvor skal du
hen?» Gavroche pekte på de to barna han var verge
for og sa: «Jeg skal få barna der til sengs.» «Hvor
da?» «Hjemme.» «Hvor er det?» «Hos mig, vel.»
«Du bor altså da?» «Ja, jeg bor.» «Hvor bor
du.» «I elefanten.» sa Gavroche. Tross Montpar*
nasse av naturen ikke så lett blev forbauset, kunde han
ikke la være å rope: «I elefanten?» «Ja, i elefanten.
Hvadzgjørssåsdet?» Denne dypsindige ytringen fra
gaminen, fikk Montparnasse i likevekt igjen. Han lot til
å få bedre tanker om Gavroches bolig. «Ja vel,» sa
han, «joda, elefanten er det bra der?» «Meget bra,»
svarte Gavroche. «Rent førsteklasses. Der er ikke slik
trekk som under broene.» «Hvorledes kommer du inn.»
«Jeg går inn.» «Er det et hull der da?» spurte Mont?
parnasse. «Javel, men du må ikke si det til nogen.
Der er et hull mellem forbenene. Snuserne har ikke sett
det.» «Og du klåtrer op? Ja jeg skjønner det.»
«I en handvending, Ritsch, ratsch, så er det gjort, og
så er der ikke nogen.» Han tidde litt og sa så: «Men
jeg må få tak i en stige til ungene.» Montparnasse
såtte i å le. «Ja hvor fanden har du fått tak i de hvaL=
pene?» Gavroche svarte likefrem: «De småguttene
har jeg fått som gave fra en parykkmaker.»
Montparnasse hadde imidlertid blitt tankefull. «Du
kjente mig altfor lett igjen,» mumlet han. Han tok op
av lommen to små gjenstander som ikke var annet enn
to penneposer omviklet med bomull, og dem såtte han
inn i neseborene, og endret neseformen. «Ja, det gjør dig

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0378.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free