Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
ning. Hun hadde duggfriske øine. Cosette var mor*
genrøden fortette! til kvinne. Det var ganske naturlig
at Marius tilbad og beundret henne; men det var virke*
lig så at den Jille klosterskoleeleven, som nettop hadde
sloppet ut av klostret, talte meget klokt og ofte i de mest
treffende og velformede ordelag. Hun tok ikke feil av
noget, og dømte rett. Kvinnen føler og taler med hjer*
tets fine, ufeilbare instinkt. Ingen kan som kvinnen si ting
som samtidig er milde og dype: Mildhet og dybde, det er
hele kvinnen; det er hele himmelen. Under denne full*
komne lykksalighet fikk de stadig tårer i øinene. En
marihøne som blev knust, en fjær som falt fra et rede,
en haktorngren som blev knekket, rørte dem, og deres
gledesørske som var svakt blandet med tungsinn, syntes
ikke å ønske noget bedre enn gråt. Ved siden av det
kjærlighetens vesen rummer alle motsetninger lo de
ofte og strålende fritt og fortrolig, så de stundom tok
sig ut som to gutter. Og dog uten at selve de uskyl*
dige og øre hjerter vet av det, er den evige natur der.
Den er der med sitt übønnhørlige og ophøide mål, og
så uskyldige enn sjelene er, føler en dog seiv under det
blygeste samvær, den skjønne, hemmelighetsfulle avskyg*
ning som skiller et par elskende fra et par venner.
De tilbad hverandre.
Det varige og uforanderlige blir. En elsker hverandre,
smiler til hverandre, ler til hverandre og surmuler til hver*
andre, setter litt trut, en fletter fingrene i hverandre, sier
du til hverandre, og det varer i evighet. To elskende
skjuler sig om aftenen, i tusmørket, i det usynlige, sam*
men med fuglene, sammen med rosene, de dårer hverandre
gjennem mørket ved at hjertene leser det som står skre*
vet i øinene, de mumler, de hvisker og samtidig svever de
mektige stjerner gjennem det uendelige rum.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
