Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 407
gaten, og der satt de ofte uten å samtale på annen måte
enn ved å trykke hverandre i hendene tyve ganger i mi*
nuttet mens de stirret på tregrenene. Ide stundene kunde
lynet ha slått ned tredve skritt fra dem uten at de hadde
anet det, slik gikk deres drømmer helt og fullstendig op i
hverandre.
Hele haven lå meliem dem og gaten, Hver gang Marius
gikk inn eller ut, rettet han med omhu jernstangen i gitteret
slik at ikke noget spor var synlig. Han gikk vanlig bort*
imot midnatt, og vendte tilbake til Courfeyrac som stund*
om la armene overkors og med alvorsmine sa til Marius:
«Du skeier ut, unge mann.» En morgen sa han. «Kjære
dig, du ser ut som om du bodde på månen, i drømme*
tiket, i innbilningslandet, i hovedstaten Såpeboble. Hør
nå gutten min, hvad heter hun?»
Men ikke noget kunde få Marius til å tale. En kunde
før ha rykket neglene ut av fingrene på ham enn få ham
tii å uttale de tre hellige stavelsene som dannet det uut*
sigelige navn: Cosette. Den sanne kjærlighet er strå*
lende som morgenrøden og taus som graven.
Imidlertid kom forskjellige floker nærmere.
En aften gikk Marius til stevnemøtet gjennem Invalide*
bulevarden, som vanlig med hodet bøid. Da han svinget
rundt hjørnet til Plumetgaten, hørte han nogen som sa
like ved siden av ham: «God aften, herr Marius.»
Han så op. Det var Éponine.
Det gjorde et eget inntrykk på ham. Han hadde ikke
tenkt på den piken en eneste gang siden den dagen da
hun hadde tatt ham med til Plumetgaten; han hadde ikke
sett henne mere, og hun var fullstendig ute av hans tan*
ker. Han hadde bare grunn til å være takksom mot
henne, han skyldte henne sin lykke, og likevel likte han
ikke å treffe henne. Det er et mistak å tro at lidenskap
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
