- Project Runeberg -  De elendige / III /
121

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 121
fikk svaret: «Hvorfor? Klokken er tre. Klokken fire er
vi døde alle sammen.» Da det ikke var mere å spise,
hadde Enjolras forbudt å drikke. Han nedla forbud mot
vin og utdelte brennevin i porsjoner. De hadde i kjelle*
ren funnet femten forseglede flasker. Enjolras og Combe*
ferre undersøkte dem og Combeferre sa: «Det er av far
Hucheloups gamle lager, han var først kjøbmann.»
«Det må være virkelig god vin,» sa Laigle. «Det er heldig
at Grantaire sover. Hadde han vært på benene, hadde
det vært vanskelig å redde de flaskene.» Tross knur*
ring, forbød Enjolras å røre de femten flaskene, og for
at ikke nogen skulde gjøre det, såtte han dem under det
bordet som far Mabeuf lå på.
Ved to*tiden holdt de navneoprop, de var ennu syv og
tredve. Det lysnet av dag. Fakkelen som var blitt stilt op
igjen i gatestenshulen, blev slukket. Rummet innenfor
barrikaden, et slags gårdsrum tatt fra gaten, lå helt i
mørke og over dette mørket tok de stumme husene til å
komme frem, øverst oppe skorstenspipene i blekt dags*
skjær. Himmelen hadde den vakre, eiendommelige far*
ven som en kanskje kan kalle hvit og kanskje blå. Fug*
lene fløi over gaten med gledeskvitter. På det høie huset
som lå bak barrikaden og vendte mot øst, fikk taket et
rødskjær. Oppe i vinduet i fjerde etasje viftet morgen*
vinden i den gamle mannens grå hår.
«Jeg er glad over at fakkelen blev slukket,» sa Cour*
feyrac til Feuilly. «Denne fakkelen som blaffet slik i vin*
den, ergret mig. Den så ut som om den var redd. Lyset
fra en fakkel ligner på den feiges klokskap, den lyser dår*
lig, fordi den skjelver.» Morgenrøden vekker menne*
skene som den vekker fuglene; alle pratet. Joly så en
katt som krøp langs en takrenne, og gav sig til å filoso*
fere: «Hvad er en katt?» ropte han. «Det er en rettelsé.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0125.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free