- Project Runeberg -  De elendige / III /
133

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 133
rørte sig taust som om han fremdeles talte videre med
sig seiv, og det gjorde at de stirret aktsomt på ham som
for ennu å høre på ham. Det kom ikke nogen befaling,
men de hvisket sammen lenge efter.
V
En husker den sinnstilstand Marius var i. Som nevnt
stod det hele for ham ikke som annet enn et syn. Hans
opfatningsevne var uklar. Marius var alt inne under skyg*
gen av de store, mørke vingene som senker sig over dø*
ende. Han følte det som om han alt hadde trådt ned i
graven, som om han alt var på den andre siden av muren
og så på de levendes ansikter med den dødes øine.
Hvorledes gikk det til at Fauchelevent var der? Hvor*
for var han der? Hvad vilde han der? Marius tenkte
ikke på alt det. Vår egen fortvilelse har det eiendomme*
lige ved sig at vi stiller andre likt med oss seiv; derfor var
det ham bare naturlig at alle kom dit for å dø: Han tenkte
bare på Cosette med tyngsel i hjertet. Forresten
talte ikke Fauchelevent til ham, så ikke på ham, og så
ikke engang ut som han hørte det da Marius sa: «Jeg
kjenner ham.» Fauchelevents holdning var en lettelse
for Marius, og om vi kunde bruke et slik uttrykk om en
slik følelse, den gledet ham. Han hadde alltid hatt en
følelse av at det var absolutt umulig å si et ord til den
gåtefulle mannen som på en gang både var tvetydig og
inngav ham ærefrykt. Dessuten var det nu meget lenge
siden han hadde sett ham; og det gjorde det ennu van*
skeligere for Marius med hans fryktsomme, undselige
natur. ’ - -
De fem mennene som var blitt pekt ut, gikk fra barri*
kaden gjennem Mondétourgaten. De så aldeles ut som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free