- Project Runeberg -  De elendige / III /
157

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 157
Gleden har jeg alltid kjær.
Skylden for det har Voltaire.
Av sorger har jeg ikke få.
Skylden for det har Rousseau.
Slik drev han på en stund.
Skuespillet var fryktelig, men vakkert. Gavroche hånet
skytningen midt i kuleregnen. Han så ut til å more sig
storartet. Det var spurven som hakket på jegeren. Han
svarte på hver salve med en strofe. De siktet hele tiden
på ham, og skjot stadig feil. Nasjonalgardistene og linje*
soldatene lo mens de siktet på ham. Han kastet sig ned,
så reiste han sig igjen, styrtet inn i en dørkrok, hoppet
frem, blev vekk, kom tilbake, gjemte sig, kom frem og
svarte på skuddene med å peke nese, og hele tiden samlet
lian op patroner, tømte patrontaskene og fylte kurven sin.
Oprørerne stod åndeløse av angst og fulgte ham med
øinene. Barrikaden skalv han sang. Det var ikke et barn,
det var ikke en mann, det var en underlig overjordisk
gamin. Han var som skuddfri. Kulene suste efter ham;
han var rappere enn dem. Han lekte en eller annen slags
fryktelig gjemsel med døden; hver gang dødens spøkel*
sesansikt nærmet sig, gav Gavroche det et knips på
nesen.
Til slutt lyktes det dog en kule som var mere velrettet
eller mere lumsk enn de andre å ramme dette blålysbamet.
De så Gavroche vakle, så falt han over ende. Hele barri*
kaden såtte i et skrik; men det bodde en Antæus i denne
dvergen; for en gamin er det å røre gaten, som for kjem*
pen å røre jorden. Gavroche hadde bare falt for å reise
sig igjen; han kom sig op i sittende stilling, en lang blod*
strøm silte nedover ansiktet på ham, han løftet begge
armene i været, så mot den kanten skuddet var kommet
fra og gav sig til å synge:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0161.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free