- Project Runeberg -  De elendige / III /
229

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

229
De elendige
de hopet sig sammen over ham, det var det som hadde
knust ham.
En ting hadde undret ham, det var at Jean Valjean
hadde skånet ham, og en ting hadde forstenet ham, at
han, Javert, hadde skånet Jean Valjean.
Hvad skulde han nu gjøre? Å utlevere Jean Valjean
vilde være slett; å la Jean Valjean være i frihet, vilde
være slett. I det første tilfelle vilde en lovens mann
synke dypere enn galeislaven; i det andre tilfellet vilde
en galeislave stige høiere enn loven og sette foten på
den. I begge tilfelle vanære for ham, Javert. Hvad han
enn gjorde, blev det et fall for ham. Noget av det som
engstet ham, var også at han var nødt til å tenke. Å
tenke var uvant for ham og yderst smertefullt. Det er
alltid i tanken en viss grad av indre oprør: og det ergret
ham å finne slikt hos sig seiv. Å tenke på noget uten*
for det snevre tjenestepliktsområde, hadde for ham i hvert
fall vært unyttig og plagsomt; men å tenke på den dagen
som nu hadde gått, var en pine for ham. Og det var
nødvendig at han efter slike rysteiser så ned i samvittig*
heten og gjorde op regnskap med sig seiv.
Det han hadde gjort fikk ham til å grøsse. Han, Javert,
hadde funnet for godt mot politireglementer, mot sam*
fundsordenen, mot lovene, å sette en forbryter i frihet;
slik hadde det passet ham; han hadde tilsidesatt offent*
iige hensyn for sine egne private; var det ikke util*
børlig? Hver gang han stilte sig ansikt til ansikt med
den uhørte handlingen han hadde gjort, skalv han ira
topp til tå. Hvad skulde han gjøre? Det var bare en
eneste utvei: straks å vende tilbake til l’Homnie*Armé*
gaten, og la Jean Valjean settes fast. Det var klart at
det var det han hadde å gjøre. Men han kunde det ikke.
Det var noget som sperret veien for ham på den kan*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0233.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free